Hvorfor jeg begynte å bry meg om tresort til bjelkelag
Jeg husker første gang jeg skulle bygge terrasse – stod i Byggmakker og stirret på alle trevariantene som et spørsmålstegn. «Hva faen er forskjellen på C18 og C24?» tenkte jeg, mens selgeren så ut som han hadde bedre ting å gjøre. Det var først når naboen kom bort to år senere og pekte på de råtnende bjelkene under terrassen min at jeg skjønte alvoret.
Bjelkelag under terrasse er faktisk en av de mest kritiske delene av hele konstruksjonen. De skal tåle vekt, væskjing fra både over og under, og samtidig holde seg strukturelt stabile i årevis. Etter å ha bygget fem terrasser de siste ti årene (både for meg selv og familie) har jeg lært at trevalget avgjør om du får en terrasse som varer i 20 år eller en som begynner å knirke og gi seg etter fem.
Det er ikke bare snakk om økonomi – selv om det selvfølgelig spiller inn når du snakker om forskjeller på flere tusen kroner. Det handler om sikkerhet. Jeg har sett terrasser som har kollapset fordi folk gikk for billige løsninger eller ikke tenkte gjennom belastningene ordentlig. Personlig foretrekker jeg å bruke litt ekstra på materialer fremfor å måtte rive og bygge på nytt.
Konstruksjonstresorter som faktisk fungerer i praksis
C24 konstruksjonsvirke – mitt førstevalg
Etter mange år med testing (og noen kostbare feil) har jeg landet på C24 som mitt go-to valg for bjelkelag. Dette er konstruksjonsvirke som er sortert og gradert etter styrkeegenskaper, og forskjellen på C18 og C24 er faktisk betydelig når du snakker om bæreevne.
C24 tåler en arbeidsstrekning på 24 N/mm², mens C18 bare klarer 18 N/mm². Det høres kanskje ikke så dramatisk ut, men når du regner på spennvidder og belastninger, kan det bety forskjellen på om du kan bruke 45x195mm bjelker eller må opp i 45x220mm. Jeg pleier å si at det lønner seg å gå for C24 direkte – prisforskjellen er minimal sammenlignet med de ekstra mulighetene du får.
En ting jeg har lært er at ikke alt konstruksjonsvirke er like godt tørket. Hos Maxbo får du som regel virke som er tørket til 16-18% fuktighet, mens på noen mindre leverandører kan du risikere høyere fuktinnhold. Det merker du når bjelkene begynner å vri og krype etter montering. Jeg sjekker alltid fuktighetsnivået med min egen måler før jeg kjøper – det reddet meg for mye trøbbel sist jeg bygget.
Limtre – når kvalitet virkelig betyr noe
Limtre er uten tvil det beste du kan få til bjelkelag, men det koster. Vi snakker om 40-60% høyere pris enn vanlig konstruksjonsvirke, så det må man regne med. Men altså – stabilitet og styrke er i en helt annen liga.
Jeg brukte limtre til terrassen på hytta i fjor, hovedsakelig fordi jeg trengte lange spenn uten understøtting. Med 45x270mm limtrebjelker klarte jeg 5,2 meter spenn uten problemer, noe som hadde vært umulig med vanlig tømmer. Kvalitetskontrollen på limtre er også mye bedre – hver bjelke er forutsigbar, uten store knepper eller vrininger.
Det som overrasket meg mest var hvor lite limtre krøp i ettertid. Vanlige tømmerbjelker kan sette seg flere millimeter det første året, men limtrebjelkene mine har holdt seg praktisk talt uendret. Hvis budsjettet tillater det, og spesielt hvis du bygger en terrasse du virkelig vil skal vare, så ville jeg gått for limtre.
Impregnering og overflatebehandling – lærdommer fra våte vintre
Trykkimpregnert vs. selvbehandlet
Her har jeg gjort begge deler, og jeg kan fortelle deg at trykkimpregnert er veien å gå for bjelkelag. Jeg prøvde å spare penger på den første terrassen min ved å kjøpe ubehandlet C24 og behandle selv med pensel og Gori 33. Det ble en katastrofe – ikke fordi produktet var dårlig, men fordi jeg ikke fikk penetrert dypt nok inn i treverket.
Etter to vintre i Bergen (og det regner jo som kjent litt der) begynte jeg å se første tegn til råte på snittflatene. Det tok meg da opp at industriell trykkimpregnering faktisk presser impregnervæsken dypt inn i trefibrene på en måte som er umulig å oppnå hjemme.
Hos Felleskjøpet får du trykkimpregnert konstruksjonsvirke til omtrent 15-20% påslag sammenlignet med ubehandlet. Det er penger godt brukt når du tenker på at bjelkene skal ligge der i 20+ år. Jeg pleier å kjøpe trykkimpregnert og så gi det et ekstra strøk med vannbasert treoljeolje på snittflater og boringshull.
Klasseinndeling du må kjenne til
Ikke alt trykkimpregnert virke er likt, og det tok meg litt tid å skjønne klassifiseringssystemet. AB-klasse (Anvendelsesområde B) er det vanligste, og det fungerer fint til bjelkelag under terrasse som har rimelig god ventilasjon. Innholdsstoffene er kobber og organiske biocider, og det gir solid beskyttelse mot sopp og insekter.
M10-klassifisering (som erstattet den gamle NTR A-klassen) er det du trenger hvis bjelkene kommer i direkte kontakt med bakken eller står i områder med dårlig ventilasjon. Det koster litt mer, men hvis du er i tvil, så gå for M10. Jeg gjorde den feilen på garasjen min at jeg brukte vanlig AB-klasse på syllbjelker som lå nære bakken. Fem år senere måtte jeg skifte dem ut.
| Impregneringsklasse | Anvendelse | Pris per løpemeter (45×195) | Forventet levetid |
|---|
| Ubehandlet C24 | Kun innendørs | 85-95 kr | 5-8 år utendørs |
| AB-klasse | Utendørs, god ventilasjon | 98-108 kr | 15-20 år |
| M10-klasse | Utendørs, tøff eksponering | 110-125 kr | 20-25 år |
Dimensjonering og beregninger som faktisk stemmer
Slik regner jeg ut riktig bjelkestørrelse
Dette var noe jeg måtte lære på den harde måten. Første terrasse jeg bygget brukte jeg 45x170mm bjelker på 60cm senteravstand fordi «det så ut som det skulle holde.» Det holdt også – til jeg inviterte 20 personer på sommerfest. Da begynte det å gynge og knirke på en måte som ikke akkurat inngydet tillit.
Problemet var at jeg ikke hadde regnet på lasten ordentlig. En standard terrasse skal dimensjoneres for 5,0 kN/m² nyttelast (det tilsvarer omtrent 500 kg per kvadratmeter). Pluss kommer egenvekten av terrassebord, underliggende konstruksjon og snølast om vinteren. Totalt ender du ofte opp med 6-7 kN/m² som bjelkene må tåle.
For spenn opp til 3,5 meter bruker jeg nå 45x195mm bjelker i C24 på 50cm senteravstand. Det gir god sikkerhetsmarge og minimal nedløyning over tid. For spenn mellom 3,5 og 4,5 meter går jeg opp til 45x220mm eller vurderer limtre. Over 4,5 meter spenn kreves det som regel både større dimensjoner og mer avanserte beregninger – da pleier jeg å ringe en konstruktør.
Senteravstand som fungerer
Jeg har prøvd alt fra 40cm til 70cm senteravstand, og funnet ut at 50cm er det som fungerer best for de fleste terrasser. Det gir en god balanse mellom materialbruk og strukturell integritet. Med 50cm avstand får du også bedre fleksibilitet hvis du senere vil feste markiser, rekkverk eller andre tilbehør til bjelkene.
40cm senteravstand bruker jeg kun hvis jeg vet at terrassen skal belastes ekstra hardt – for eksempel hvis det skal stå et spa eller tungt utemøblement. 60cm avstand kan fungere med kraftigere bjelker, men da må du opp i 45x220mm minimum, og prisen blir ofte høyere enn å bruke 45x195mm på 50cm.
Praktiske monteringstips jeg har lært underveis
Ventilasjon er alfa og omega
Det jeg ser oftest på terrasser som får problemer er dårlig ventilasjon under bjelkelaget. Fuktig luft som ikke kommer seg vekk er oppskrift på råte og sopp, uansett hvor godt impregnert treverket er. Jeg sørger alltid for minimum 60cm fri høyde under bjelkene, og helst mer hvis det er mulig.
Hvis du må bygge lavt, så sørg for kryssventilasjon. Det betyr åpninger i minst to motsatte retninger slik at lufta kan sirkulere. Jeg bruker ventilasjonsgitter i murvegger eller lar det være 2-3cm åpning mellom kledning og bakke. En gang prøvde jeg å «tette» under en terrasse for å unngå trekk – det var en dyr feil som førte til sopp på bjelkene allerede neste sesong.
Feste og understøtting
Bjelkefestet til murvegger gjør jeg alltid med galvaniserte bjelkeskoer eller utvendig bjelkehenger. De koster 40-60 kroner per stykk, men sørger for at bjelken får ordentlig understøtting og samtidig kan «puste» på alle sider. Jeg har sett folk spikre bjelker direkte inn i trevegger med lange skruer – det kan fungere, men du får lett problemer med fuktoppsamling.
For fristående understøtting bruker jeg enten betongfundamenter eller pålefundamenter, avhengig av terrengforholdene. Betongfundamenter lager jeg gjerne 50x50cm og minst 60cm dype for å komme under telelinjen. På disse setter jeg galvaniserte stolpeskoer som holder bjelkene 10-15cm over bakken.
Pålefundamenter er enklere hvis du har tilgang til pålepumpe eller kan leie en. Spiralpæler på 120-150cm lengde holder som regel godt, og du slipper graving. Koster riktignok litt mer – rundt 800-1200 kroner per påle mot 300-500 kroner for et støpt fundament.
Vanlige feil som koster dyrt i lengden
Feil jeg har gjort selv (og lært av)
Den dyreste feilen jeg har gjort var å undervurdere betydningen av drenering rundt fundamentene. Første terrasse jeg bygget plasserte jeg på et område hvor overvann samlet seg. Det fungerte fint de første årene, men etter hvert begynte fundamentene å sette seg ujevnt fordi jorda under ble ustabil.
En annen klassiker er å glemme å behandle snittflater. Selv på trykkimpregnert virke må du beskytte snittflater med impregneringsmiddel. Jeg pleier å ha en liten bøtte med Gori 33 eller tilsvarende stående når jeg kutter, og pensler på med en gang. Det tar fem sekunder ekstra per kutt, men kan spare deg for mye trøbbel senere.
Og så denne her – å ikke tenke på tilgjengelighet for vedlikehold. Jeg har bygget terrasser hvor jeg gjorde det så komplisert at det er umulig å komme til undersiden for inspeksjon eller vedlikehold. Lær av mine feil: planlegg for at du eller neste eier skal kunne komme til å sjekke tilstanden på bjelkene hvert 5-10 år.
Det jeg ser andre gjøre galt
Folk undervurderer hvor mye treverket beveger seg. Jeg ser ofte at folk bygger med minimal klaring til vegger og faste konstruksjoner. Når treverket sveller og krymper gjennom sesongene, får du problemer. Jeg holder alltid minst 10mm avstand til faste flater, og litt mer på brede konstruksjoner.
En annen ting er å bruke feil befestningsmiddel. Jeg har sett folk bruke sorte skruer til å feste galvaniserte beslag – det gir galvanisk korrosjon og kort levetid. Alt som kommer i kontakt med impregnert tre skal være galvanisert eller laget av rustfritt stål. Det koster litt mer, men varer mye lenger.
Kostnadsoversikt og hvor du får mest for pengene
Reelle priser fra forskjellige leverandører
Jeg har handlet hos alle de store kjedene gjennom årene, og prisforskjellene kan være overraskende store. For en standard 45x195mm C24 trykkimpregnert bjelke på 4,8 meter ser prisene omtrent slik ut:
- Byggmakker: 105-115 kroner per løpemeter, god kvalitet, ofte på lager
- Maxbo: 98-108 kroner per løpemeter, variabel kvalitet avhengig av leverandør
- Felleskjøpet: 102-112 kroner per løpemeter, konsistent god kvalitet
- Montér: 110-120 kroner per løpemeter, premium kvalitet men dyrere
- Lokale tømmerleverandører: 95-105 kroner per løpemeter, ofte best pris ved større kvantum
Personlig handler jeg oftest hos Felleskjøpet når jeg bygger privat. Kvaliteten er forutsigbar, og de har god rådgivning hvis du er usikker på dimensjonering. For større prosjekter ringer jeg rundt til lokale leverandører – der kan du ofte forhandle deg til bedre priser hvis du kjøper for 20-30 tusen kroner eller mer.
Totalkostnad for en standard terrasse
For å gi deg et realistisk bilde har jeg regnet på en 4×6 meter terrasse (24 kvadratmeter) med bjelkelag under:
| Komponent | Antall/lengde | Pris per enhet | Total kostnad |
|---|
| Bjelker 45x195mm C24 | 13 stk x 4m | 420 kr/stk | 5 460 kr |
| Bjelkeskoer galvaniserte | 26 stk | 55 kr/stk | 1 430 kr |
| Betongfundamenter | 6 stk | 400 kr/stk | 2 400 kr |
| Skruer og beslag | Diverse | – | 800 kr |
| Impregnering snittflater | 1 bøtte | 350 kr | 350 kr |
Totalt for bjelkelaget ender jeg på rundt 10 500 kroner i materialkostnader. Pluss kommer terrassebord, rekkverk og arbeidslønn hvis du leier inn hjelp. Skal du ha håndverkere til å gjøre jobben, regn med 15-25 tusen kroner ekstra i arbeidskostnad for en terrasse i denne størrelsen.
Sesongmessige hensyn og timing
Når på året bør du bygge?
Jeg har bygget terrasser på alle årstider, og det er fordeler og ulemper med hver sesong. Mai til september er naturligvis den mest populære tiden, men da er også prisene høyest og leveringstidene lengst. Jeg pleier å bestille materialer allerede i mars for sommerjobber.
Vinterbygging kan faktisk fungere bra hvis været tillater det. Treverket er som regel godt tørket om vinteren, og du slipper problemer med at bjelkene sveller i fuktig værr under byggingen. Bare pass på at betongen ikke fryser hvis du støper fundamenter – under fem grader celsius må du bruke tilsetningsstoffer eller varme opp.
Høsten er ofte en god tid å bygge på. Prisene går litt ned etter høysesongen, og værforholdene er som regel stabile. Jeg bygget terrassen på hytta i oktober i fjor, og det fungerte utmerket. Bare sørg for at konstruksjonen er ferdig og tildekket før snøen kommer.
Lagring av materialer
Hvis du kjøper materialer i god tid før bygging, så må de lagres ordentlig. Jeg stapper alltid bjelkene med lekter mellom hver rad slik at lufta kan sirkulere. Dekk over med presenning, men la sidene være åpne for ventilasjon. Tett plastdekke som ikke puster kan gi deg kondensering og soppproblemer.
En gang lagret jeg 20 bjelker i garasjen gjennom vinteren uten ordentlig avstivning mellom dem. Da jeg tok dem ut til våren hadde halvparten vridd seg som korketrekkere. Lærte meg å alltid stappe ordentlig og legge vekt på toppen av bunken for å hindre vrininger.
Alternativer til tradisjonelt tømmer
Komposittmaterialer til bjelkelag
De siste årene har jeg begynt å se mer på komposittbjelker som alternativ til tømmer. Produkter som TechDeck ProBeam og lignende lover lang levetid og minimal vedlikehold. Jeg prøvde dette på en mindre terrasse i fjor, og så langt ser det lovende ut.
Fordelen er at materialet ikke råtner, vrider seg eller angripes av insekter. Ulempene er høyere pris (ofte 50-80% dyrere enn tømmer) og at du må følge produsentens anvisninger nøye for dimensjonering. Komposittbjelker har andre styrkeegenskaper enn tømmer, så du kan ikke bare erstatte tømmer med kompositt dimensjon for dimensjon.
Jeg ville ikke anbefalt komposittbjelker for spenn over 3,5 meter uten å rådføre seg med leverandøren først. De har gjerne tabeller som viser maksimale spenn for ulike dimensjoner og belastninger.
Stålbjelker som understøtting
For lange spenn eller tunge belastninger kan stålbjelker være et alternativ. Jeg brukte galvaniserte I-bjelker som hovedbærere på en stor terrasse i fjor – 5 meter spenn uten problemer. Kostnadene er høyere, men du slipper bekymringer for råte og dimensjonene blir mindre.
Utfordringen med stål er at du trenger sveising eller spesialbeslag for tilkobling, og det krever litt mer planlegging. Jeg måtte leie inn sveiser for tilkoblingene, noe som la til både kostnad og kompleksitet. Men resultatet ble solid som fjell.
Inspeksjon og vedlikehold av bjelkelag
Hva jeg sjekker og hvor ofte
Jeg inspiserer bjelkelaget under terrassen mine hver høst. Det tar ikke mer enn 30 minutter, men kan spare deg for store reparasjoner. Jeg ser etter tegn på råte (mørke flekker, mykt tre), insektangrep (små hull, tremel), og løse forbindelser.
Med lommelykt og en liten kniv stikker jeg forsiktig i snittflater og områder hvor fuktighet kan samle seg. Sunt tre skal være hardt og lyse på innsiden. Hvis kniven går lett inn, eller du ser mørke striper inn i treverket, begynner det å bli problematisk.
Jeg sjekker også alle beslag og skrueforbindelser. Galvanisering kan begynne å ryke etter 10-15 år, spesielt på steder med mye fuktighet. Løse skruer strammes, og rustne beslag byttes ut før de svikter helt.
Enkle reparasjoner du kan gjøre selv
Mindre råteskader kan ofte repareres uten å skifte hele bjelken. Jeg har brukt epoksybasert trebeskytter for å erstatte råtne partier på snittflater og kortere strekninger. Produkter som Reparex eller Gori 44 fungerer bra, men du må være nøye med påføringen.
For større skader eller strukturell sviktning er det ikke noe å tøyse med. Da må bjelken skiftes, og det kan kreve temporær understøtting av resten av terrassen mens du jobber. Jeg har lært at det lønner seg å ringe inn fagfolk hvis du er i tvil om reparasjonen påvirker konstruksjonens sikkerhet.
Miljøhensyn og bærekraftige alternativer
PEFC og FSC-sertifisert virke
De fleste leverandører tilbyr nå miljøsertifisert virke til en liten merkostnad. PEFC og FSC-sertifiseringer sikrer at treverket kommer fra bærekraftig skogsdrift. Jeg har begynt å spørre etter dette når jeg bestiller, og merkostnaden er usually bare 5-10%.
Hos Felleskjøpet får du som regel PEFC-sertifisert norsk gran som standard. Det koster det samme som ikke-sertifisert, så da er valget enkelt. Norsk tre har også kortere transportavstander enn importert virke, noe som reduserer klimaavtrykket.
Livsløpsanalyse av ulike tresorter
Når du regner miljøkostnaden over hele levetiden, kommer trykkimpregnert virke ofte best ut. Ja, impregneringsprosessen bruker kjemikalier, men virket varer 3-4 ganger så lenge som ubehandlet tre. Det betyr mindre utskifting og lavere totalt ressursforbruk.
Limtre kommer også godt ut fordi det bruker trevirke mer effektivt enn massivt tømmer. Kuttavfall og mindre kvalitetsstykker kan brukes i de indre lamellene, mens bare den beste kvaliteten brukes utvendig.
Vanlige spørsmål jeg får om bjelkelag
Kan jeg bruke vanlig tømmer istedenfor konstruksjonsvirke?
Dette spørsmålet får jeg ofte, og svaret er teknisk sett ja, men jeg anbefaler det ikke. Vanlig tømmer (ofte kalt «bordvirke») er ikke sortert etter styrke på samme måte som konstruksjonsvirke. Du kan få bjelker som ser like ut utvendig, men har knastfeil eller andre svakheter som reduserer bæreevnen betydelig.
Jeg prøvde dette på en mindre veranda for mange år siden fordi jeg fikk et godt tilbud på usortert 2×8″ tømmer. Resultatet var at tre av åtte bjelker måtte skiftes ut innen fem år på grunn av for store nedbøyninger. Prisbesparelsen på 15% ble til en ekstra kostnad på 40% når jeg måtte reparere.
Hvor ofte må bjelkelag skiftes ut?
Med riktig tresort og god impregnering skal bjelkelag holde 20-25 år før de trenger utskifting. Jeg har sett trykkimpregnerte bjelker som fortsatt er strukturelt sunne etter 30 år, men da snakker vi om konstruksjoner med optimal ventilasjon og lite fuktighetsproblemer.
Tegn på at bjelkene nærmer seg slutten av levetiden er økt nedbøyning (terrassen begynner å gynge mer), synlige råteskader, eller at impregneret trevirke begynner å få «sølvgrå» overflate med avflassende fibre. Hvis du fanger problemene tidlig, kan du ofte reparere enkelte bjelker istedenfor å skifte hele laget.
Kan jeg bruke trelast direkte fra sagbruk?
Det kommer an på sagbruket og hvilken kvalitetssikring de har. Jeg har kjøpt direkte fra to-tre lokale sagbruk, og opplevelsene har vært blandede. Hos Hunton Trelast på Romerike fikk jeg utmerket kvalitet til konkurransedyktige priser. Et mindre sagbruk på Vestlandet solgte meg trelast som fortsatt hadde 22% fuktighet – det endte med problemer.
Hvis du skal kjøpe direkte fra sagbruk, så krev dokumentasjon på tørkingsgrad og helst også styrkegradering. Mange sagbruk kan levere C24-kvalitet, men ikke alle har sertifisering på prosessen. Spør også om treverket er kantsortert – det sparer deg for mye høvling og tilpassing.
Er det forskjell på gran og furu til bjelkelag?
Gran er det mest vanlige til konstruksjonsformål i Norge, og det jeg anbefaler for bjelkelag. Gran har jevnere fiberstruktur og færre store kvister enn furu, noe som gir mer forutsigbare styrkeegenskaper. Dessuten tar gran impregnering bedre enn furu.
Furu kan brukes, men du må regne med litt mer variasjon i kvalitet. Furubjelker har ofte større og hardere kvister som kan skape spenningskonsentrasjoner. Hvis du får tilgang på høykvalitets furu til god pris, så kan det fungere fint, men gran er tryggere.
Trengs det dampsperrer eller annen fuktbeskyttelse?
Under normale forhold trenger du ikke dampsperrer på bjelkelag under terrasse. Tvert imot – du vil at fuktighet skal kunne transporteres bort fra treverket, ikke stenges inne. Jeg har sett folk legge plastfolie under bjelker i et misforstått forsøk på å beskytte mot fuktighet. Det skaper bare problemer.
Det eneste unntaket er hvis bjelkelaget ligger direkte over oppvarmede rom. Da kan du få kondensering på undersiden av bjelkene når varm luft møter kaldt tre. I slike tilfeller kan en dampbremsende membran være nyttig, men det krever grundig planlegging av ventilasjon.
Hvilke dimensjoner trenger jeg for spa eller andre tunge installasjoner?
Et spa på 2×2 meter kan veie 1500-2000 kg når det er fylt med vann og personer. Det tilsvarer omtrent 400 kg per kvadratmeter bare fra spaet, pluss kommer vanlig terrassebelastning. Du trenger definitivt forsterket konstruksjon for slike belastninger.
Jeg anbefaler å kontakte en konstruktør for beregninger hvis du planlegger spa eller andre tunge installasjoner. Som tommelfingerregel må du ofte doble antall bjelker (25cm senteravstand istedenfor 50cm) og gå opp minst en dimensjon i høyde. For et spa ville jeg brukt minimum 45x220mm bjelker i C24, og helst limtre.
Kan jeg bygge bjelkelag selv uten erfaring?
Med god planlegging og litt hjelp er det absolutt mulig å bygge bjelkelag selv. Jeg anbefaler å starte med et enkelt prosjekt – kanskje en 3×4 meter terrasse med enkle spenn og rett vinkel. Det gir deg erfaring uten at konsekvensene blir altfor store hvis du gjør feil.
Det viktigste er å ikke ta snarveier på fundamentering og dimensjonering. Bruk dimensjoneringstabeller fra leverandøren, eller spør om hjelp til beregningene. Første gang jeg bygget terrasse brukte jeg en helg på å lese om konstruksjonsprinsipper og se YouTube-videoer. Det var tid godt brukt.
Hvilke verktøy trenger jeg for å bygge bjelkelag?
Grunnleggende trenger du sirkelskjær, bor/skrutrekker, vinkel, målebånd og vater. For fundamenter kommer det an på hva du velger – hvis du støper selv trenger du spade, trillebår og noen planker til forskalning. Jeg leier gjerne minigraver hvis det er mye graving, det sparer mye tid og slitasje.
For sammenkoblingen av bjelker bruker jeg skruekobninger eller bjelkeskoer. Hvis du skal bore mange hull i betong, lønner det seg å leie eller kjøpe en skikkelig slagbor. De billige bormaskiner från byggmarkedet sliter seg ut fort på harde fundamenter.
